Saura-prosjektet og oljevernberedskap - Sauraas
Saura-prosjektet og oljevernberedskap
Saura-prosjektet og oljevernberedskap, Røst, Nordland VI,
16519
post-template-default,single,single-post,postid-16519,single-format-standard,ajax_fade,page_not_loaded,,qode-theme-ver-5.3,wpb-js-composer js-comp-ver-4.3.4,vc_responsive
 

Saura-prosjektet og oljevernberedskap

10 des Saura-prosjektet og oljevernberedskap

I avisinnlegg er Saura-prosjektet ved undertegnede kritisert for å blande sammen behovet for økt oljevernberedskap med oljeleting på Nordland VI. Gitt dagens realiteter er denne kritikken ikke bare «helt bak mål», den kan også være til hinder for en helt nødvendig styrking av oljevernberedskapen i Lofoten sett i forhold til den aktivitet som allerede er i gang utenfor Helgeland.
Røst med sin plassering, sine helt spesielle naturverdier og bestående av en rekke småøyer og sund med sterk strøm er Norges mest miljøutsatte sted. I tillegg vil Røst med en operativ oljevernbase av høy kvalitet kunne bli selve «miljøvaktposten» for hele Vestfjordbassenget. Kommunen har i svært mange år gjort flere forsøk på å få oppmerksomhet på denne situasjonen, men har tidligere aldri fått støtte verken regionalt eller sentralt for sitt syn. Gjennom Saura-prosjektet har dette endret seg ved at også Salten regionråd har gitt sin støtte, mens det fortsatt er taust i Lofotrådet.
Saura-prosjektet tar utgangspunkt i dagens realiteter der den største delen av Nordland VI allerede er åpnet og lisenser tildelt. Det er derfor meget stor sannsynlighet for at leteaktiviteten vil kunne starte opp allerede i 2018. I det eksisterende åpningsvedtak ligger det ingen krav om økt oljevernberedskap basert på kortest mulig responstid og heller ingen krav om regionale ringvirkninger. Dette er helt uakseptabelt og initiativtakerne Gildeskål og Bodø kommune har i samarbeid med Røst, bestemt seg for å sette i gang en prosess der disse premisser skal slås fast og aksepteres før en oljeaktivitet på denne del av Nordland VI blir igangsatt. For Gildeskål betyr det ilandføring i tråd med Kystverkets anbefaling og for Røst en operativ oljevernbase 24t i døgnet der fiskebåter med aktivt oppsamlingsutstyr utgjør selve grunnstammen i den kystnære beredskapen.
Sistnevnte konsept som er hentet fra Alaska og er nå gjennom et samarbeid mellom ENI og Fiskarlaget Nord, satt i system i Vest-Finnmark i forbindelse med Goliat-utbyggingen. Erfaringen fra testperioden er svært god og viser at bruk av fiskebåter og mannskap som kjenner de lokale forhold langt overskrider tradisjonell bruk av lenser og de båter som hittil har vært vanlig til slike formål. Til nå har imidlertid norske myndigheter ikke ønsket å inkludere dette konseptet i det generelle beredskapsopplegg. Da det åpenbart er et vel så stort behov for topp kystnær oljevernberedskap i Lofoten-Vesterålen som i Vest-Finnmark, var det helt naturlig at «fiskebåtkonseptet» ble inkludert i Saura-prosjektet.
Skal kravet om at en fullgod operativ oljevernberedskap må være på plass for Nordland VI som forutsatt, må beslutning om en operativ oljevernbase på Røst og arbeidet med de nødvendige infrastrukturinvesteringer i havna starte opp i god tid før regjeringen beslutter en evt. oppstart på åpnet del. Her ligger selve kjernen i at det i dagens situasjon er nødvendig å se oljevernberedskapen på Røst i sammenheng med en evt. fremtidig oppstart av oljevirksomheten på Nordland VI. Hvis ikke risikerer en at det fattes en oppstarts-beslutning uten at den operative oljevernberedskapen er blitt forbedret.
Jeg kan vanskelig se at dette er et resultat som oljemotstanderne og Lofoten for øvrig kan være tjent med. I realitetens verden ville det derfor vært naturlig at oljemotstanderne heller ga støtte til Saura-prosjektets målsetting om å klarlegge forutsetningene for en eventuell oppstart på den allerede åpnede delen av Nordland VI enn å kritisere det initiativ og den prosessen som nå er igangsatt.
06.01.2015 / Johan Petter Barlindhaug